NOVEMBER RAIN...

Når det regnet på det meste i Fredrikstad her om dagen var det faktisk et fantastisk lys å ta bilder i. Mens andre slet med vind, regn og kulde, var Erlend og jeg ute å tok noen skikkelig stemmningsfulle Fredrikstadbilder. Lyset var perfekt til tider. Regndråpene pisket mot linsen og stativet var lumsk å sette opp til tider, for det var mørkt og ulent enkelte steder.

Nå lærte vi at vi ikke skal følge mine ideer om "snarveier" gjennom skogen. Har ikke vi lært dette før, eller er det rett og slett glemt.

Flamingo

Når skal man slippe å gå på kompremisser mellom skarphet og støy i bildene?

Når vil det bli tilfredsstillende å kunne bruke noe høyere isopå bildene man tar, uten at det skal måtte gå utover ørsmå støykorn i bildets bakgrunn? Neimen om jeg vet. Kanskje om 10 år vil kameraet være godt nok på kanskje iso 800. Slik at det kan komme tilfredsstillende resultater ut av det. En kammerats filosofi er at ingenting annet enn iso 100 duger. Ja enig, men må vi alltid gå på kompremiss med oss selv, lys, kamera, vindforhold og stativforhold. Når skal vi slutte å tenke på at iso skal være et problem når vi så kommer hjem for å behandle de bilder som er tatt? Irriterende. Jeg ønsker meg kamera med perfekte isoforhold opp til i alle fall 1600, uten å måtte tenke på konsekvenser av dette hjemme. Når? Når kan vi vente oss det.

Canons 1D mk III har tatt dette blomsterbildet. Iso 640. Støy til de grader. Nesten skamløst og motbydelig, hvis jeg skal ta hardt i. Et så dyrt kamera, med vaklende egenskaper. Canon er kjent for å ta #kvantesprang" i ordet rette forstand når de lager nye versjoner. Og med det mener jeg at mellom kvanter i fysikken er det meget ørsmå forskjeller/lengder. Bildekvalitetsmessig er det fra mkII til mkIII ingenting å hente. 

5d mkII gjorde noe med bildestøy og bildekvalitet. Men det kun på grunn av at Canon mistet andel i markedet til konkurrenten Nikon, som da endelig hadde funnet opp fullformatsbrikker og kunne virkelig konkurrere på bildekvalitet. Nå ligger de helt likt, men jeg kan ikke kalle det på oppløpet, for det er ennå lenge igjen til det kan kalles tilfredsstillende. Jeg ønsker at jeg bare kunne sette høyere iso; få lettere tilgang på kortere lukkertider. Fange i de korte lukkertidene det behangelige lyset og de vakre skyggende som lange lukkertider gir, og ikke måtte slite med støy og blasse farger! Er man tvunget til å ta fram kjemikalier og forstørrerapparatet igjen?

Hei igjen. Det har blitt november og vinteren nærmer seg. Erlend og jeg har satt oss et mål denne høsten, nemlig å få tatt bilder av ville, frittvoksende blomster hver måned dette året. Startet bra, med noen illeluktende blomster i måndetskiftet oktober/november. Det gjenstår å se om de fortsetter å være tilstede i desember. 

Tenkte bare fram til det å glede seg over blomstene og fargene de gir, gjennom hele året. Og glede seg til fargene kalksten gir når det får stå i fred. 

50mm fanger også med 5D noen geniale farger og er det enkelste å jobbe med i ettetid. Måtte aldri 5D begynne å tulle seg med datamaskiner og oppdateringer. Den er en "keeper"!

50mm er jo genial allerede!

Maler landskap som jeg selv ønsker meg

Nå som høsten har etablert seg, vinteren er i anmarsj, skulle jeg ønske meg flotte landskap. De skulle komme over netthinnen på rad og rekke. Fotoapparatet skulle ha vært med og lyset skulle ha vært rett.

Noe gikk jeg glipp av i år og noe vil jeg gå glipp av til neste år også. Det handler om prioriteringer. Barna og familie først. Huset trenger meg tydligvis i oppussingen. Men å smøre kameraferdigheter blir det sjeldent av. Men når det først skjer er det fint! Det trenger ikke komme bra bilder ut av kameraet, men gode opplevelser krever jeg.

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg, med kameraet på slep, kunne "male mine egne motiver". Med fine farger. Godt lys. Bra motiv og gode bakgrunner. Teknikk på topp, bildekvalitet utsøkt. Det siste kameraet mitt; Canon 5d mk II er fullkommet og fint. Det leverer i alle fall bildekvalitet. Skulle ønske jeg var med på å påvirke de andre faktorene også....

Dette landskapet er tatt med mitt gamle kamera! 1D mk II. Husker nåværende eier hvor dette bildet er tatt hen? Eller noen andre som kjenner til stedet. De som har vært der vil nok ikke glemme plassen. Den er uforglemmelig!

Nå har høsten startet for fullt her hjemme. Det er ikke noe annet som tyder på det. Jeg må rake løv i hagen hver dag, jeg ser ingenting til edderkoppen som vi så flittig matet i sommer. Han gidder ikke engang å spinne et lite nett, bare sitter der på rosebladet sitt å venter... Ingen blomster igjen å ta bilder av. Dette er rett og slett deprimernede!

Nei vent! Jeg har jo snart bursdag! Hurra! Åh som jeg gleder meg....

Nei vent! Jeg blir gammel!!!

Høsten er trist. Regnet er kjedelig. Gir noen greie effekter på blomster om sommeren, men det er det! Ellers er det bare å vente til frosten setter inn. Is er fint å fotografere. Snø er gøy å ake i. Men vinterdekk er kjedelig å skifte. Høres jeg deprimert ut, mon tro. 

Aldeles ikke! Jeg gleder meg til en masse ting også. For eksempel julenissen, nyttårsraketter og Mallorcatur i juli. Skal nok klare meg igjennom denne høsten også, gett!

Det er nok mang en sjel der ute som syntes at regnet er kjedelig! 

Kunstnerisk frihet

I en artikkel på Akam.no i disse dager skrives det om "lover om forbud mot redigering av bilder".

Jeg er ganske enig i dette, for manipulering og fiksing av bilder har i den senere tid blitt tatt ut av proposjoner.

Etter min mening finnes det en masse uttrykk som er skapt av naturlige kameraforhold som lys, refleksjoner og skygger, som burde skape fundamentet i bildet. Jobben i "mørkerommet" etter at bildet er tatt må vel være prisgitt hver og enkelts kunnskap, evne og samvittighet.

Er det behov for å overpynte på modeller, bør man vel heller vurdere om modellen var det riktige valget. Er det for mye elementer som må fjernes i bildet, bør man vel vurdere å finne andre vinkler eller motiv.

For en tid tilbake siden var "HDR"-fotografering og overpynting en skikkelig hit på mange fotoforaer. Fint? Tja og ja. Naturlig? Nei. Greit? Sannelig om jeg vet... På en måte er det greit i det lys at det er helt tydelig manipulert og ingen stikker det under en stol. Men er totalforandringer på bakgrunner, forgrunner eller "støyete" elementer riktig hvis man ikke informerer? Etter min mening er jeg imot det.

Bare se på bildet jeg har lagt ved. Det tåler ikke dagens lys i farger og i sitt naturlige uttrykk pga bevegelsesuskarphet. Det er rett og slett slik at modellen har brutt nærgrensen på 50mm og fotografen kan ikke flytte seg bakover. Heldigvis for svart/hvitt-spaken og kontrast-knappen på redigeringsprogrammet! Endelig kan jeg kalle det kunst? Kanskje? Eller ikke per definisjon? Gutten blir i alle fall formidlet slik jeg ønsker. En blid, aktiv og sprudlende sjel.

Det var egentlig det jeg ønsket....

Farger

Høstfargene er i full gang med å etablere seg. Snart vil alle disse fantastiske fargene råtne bort. Best å benytte seg av sjansen nå!

Skal man "tulle" ekstra med fargene etter at bildet er tatt? Eller burde man godta bildet slik det er og la linsen og kameraet stå for resultatet? Sammen med lyset og de fargene som allerede er der...

Det er jo ekstra gøy da å jobbe i svart/hvitt syntes jeg... Det er kanskje enda mer bonus å leke seg med IR-filter. Og sepiafilmeffekter... og andre morsomme filtere. Egentlig er alle filtre montert på linsen gøy. De skaper effekt og skaper noe uventet. Det forteller i alle fall meg at det ikke lar seg gjøre å bare stole på det man ser med øyet. Alt kan se annerledes ut...

IR filtre er dyre, vanskelige å jobbe med og enkelte ganger lunefulle! Men så er de til gjengjeld fantastiske effektmakere og en fryd for kreativiteten.

Vidvinkel

Datoen er usikker, men en biltur en kveld rundt Børtevann ga meg en helt ny oppdagelse. Vidvinkelbilder krever skikkelig mye mer av meg enn det macrobilder gjør.

Lenge har macrobilder med tette utsnitt preget det jeg har tatt bilder av. Noe som gjør at også tilfeldigheter kan spille inn som elementer i bildene. På vidvinkelbilder lar det seg ikke gjøre i like stor grad, etter min mening. Her kreves mer av bildet. Uromomenter og forstyrrelser kan fort gi rotete inntrykk.

Grunnen til at jeg liker dette bildet selv er nettopp mangler på detaljer og enkelheten. Kun fire elementer, brygge, vann, skog og himmel gir bildet etter min mening et enkelt preg. Det gir meg også ro.

Oppstart

Fotofilosfien er ganske enkel. Turen må være mitt utgangspunkt, bildene blir hverken dårligere eller bedr

e avhengig av turene.

Det er en grunnleggende interresse for skogen og naturen som ga meg en interresse for foto også. Ved å oppdage en utrolig fotoglede ved å være ute i skogen, økte også interressen for fotografering og dokumentering.. Skogen fikk en helt annen

deltaljrikdom og en helt ny glede. Det ønsker jeg å bringe videre... Sønnen min ønsket å være i skogen å grille pølser og leke her om dagen; Da er jo en liten del arven allerede videreført.

Hva kom så først? Naturinterressen eller fotointerressen. Jeg tror det ble et dødt løp når jeg skulle vurdere disse opp mot hverandre. Jeg kan ikke tenke meg skogen uten kameraet på skulderen og jeg kan ikke tenke meg "store fotografiske resultater" uten en skikkelig god tur.

Hva er så "store fotografiske resultater"? Bildene mine er ikke en eneste stor "høydare", men jeg har hatt gleden av å ha mange gode stunder ute i skogen. Gleder skogen meg en dag, blir som oftes bildene mine påvirket av det. Jeg har gått noen runder med meg selv om definisjonen av et "godt" fotografi, og har jobbet meg igjennom mange "faser" innen fotograferingen. Det er mange som forsøker å definere hva et godt naturfoto er, med mer eller mindre hell. Jeg føler i alle fall at når skogen har gitt meg mye en dag, har jeg en god følelse for bildene også. Da gjør ikke så mye at bildene ikke er i topp teknisk kvalitet eller 100% gjennomtenkt. Og hva smak angår: Den får vel være opp til en enkelt.

For meg er da altså ikke "store fotografiske resultater" enbetydende med gode fotografier. Dermed er bildene mine videre unnskyldt:-) Men det er bare å kommentere og filosofere rundt de!!