Litt sært måkestudie

Sitter på Isegran og ser på måker. Oppdager etter hvert at måker er ikke bare måker. Sitter nå å lurer på om jeg ser på en vest-Europeisk versjon av gråmåka. Nemlig Larus Argenteus. Denne har litt mer svart på vingene sine, og jeg stusset også litt over at dette er februar. Hvor blir av vinterdrakt?

Er jeg helt på jorde, eller sitter jeg på Isegran og har rett?

Tur ut i ytre Oslofjord

Må takke ornitologiforeningen i dag med en flott tur ut i ytre Oslofjord. Det ble mange nye arter for meg denne dagen. Samt at ungene fikk sett steinkobbe i sitt rette miljø. 

En av artene i dag var svartand. Morsomt å se. Oliver så de først og var mektig stolt over observasjonen. Vi så også havelle, rødstilk, storspove og gluttsnipe. Dette var en meget gøy avkryssningsdag. Ikke de beste bildene i litt for grov sjø, men det ble greit.

Nærmiljøet vårt

Her forelden var jeg noen timer på et å samme sted ved Gamlebyen. Blant takrør og andemat var det blitt skikkelig vår. Unger var klekket og de aller fleste så ut til å kose seg i overfloden av insekter og grøntfor. Det ble en fin formiddag for en naturentusiast og dessuten trengte jeg heller ikke å dra langt for å møte vårens nyklekte.

Var også vitne til maktkamp mellom svanefar og disse små nøstenes mor. En naturlig feide mellom fugler som beiter og lever i samme miljø. Og oppgjøret blir utført det. Beskjeder ble gitt, og meningene ble ytret på en slik måte at begge parter forsto at skulle man må leve sammen, og man må godta litt slitsomme sider ved hverandre.

Slik er det også for oss mennesker i forhold til dyra. Men så alt for ofte velger mennesket å gjøre grove feil. De ser på de som er minst og svakest som rivaler til nye leiligheter, motorveier og energitiltak. Kun for egen vinning, eller minske våre egne utgifter. Engasjementet rundt Sorgenfrigropas framtid, vindmøllepark i Vestfjella, rovdyrforvatning og rådyr i nærmiljøet vitner om at det finnes noen som vil kjempe. For det finnes for eksempel da mange uvettige tulipaneiere der ute som vil skyte de stakkars rådyra bare fordi de spiser blomstene deres. Hvor stor kostnad vil det være for rådyra egentlig? Hvor stor kostnad er det for tulipaneierne? De får igjen blomstene sine neste år - rådyrene ender sine liv. Hva glede har mennesket igjen? Jo, vi fikk beholde blomstene våre i en uke ekstra. Rådyrene dør.

Vi får starte snart å gå i oss selv og tenke igjennom følgende:
Vi blir flere og flere pollenallergikere: Men er det på grunn av vi har blitt sykere, eller er det på grunn av at tærne og gresset "føler" de må produsere mer pollen? Bare legg merke til et kongletre når det blir truet - hva er tiltaket deres? Jo mer kongler. Slik er det nok med pollen også. Mennesket har blitt en trussel til naturen og naturen svarer nå. Om vi skal fortsette å kun tenke vinning i dette samfunnet så går det sakte men sikkert galt. Jeg vant jeg forrige helg - jeg vant 4 timer sammen nærmiljøet mitt og fikk i bonus også en nærkontakt med 9 nydelige små.

Toppdykkermiljø

Toppdykkeren i Gamlebyen lever sine glansdager nå. Fint grønt vann som yrer av liv og da mat til dykkeren og barna. Det grønne vannet er ikke bare fryd for øyet, for andemat som gror på overflaten tar mer og mer over. Selv om andemat er føde både for ender og fisk er det filosofien rundt den gylde middelvei som rår. Vi bør følge med på at det ikke overtar alt i dammene rundt Gamlebyen og dermed ødelegger for småfisken som dykkerene er avhengig av.

Hornborga 2014

Hornborga har vært produktiv til nå i år. Har i forrige helg tatt nesten 5000 bilder fordelt på 1 døgn fra fredag til lørdag. Neste helg venter det fuglebonaza igjen.

Det ble også seks nye avkryssninger denne helgen.
Strandsnipe
Sivspurv
Lappfiskand
Grpstrupe dykker
Sandderand
Kortnebbgås

Det er en deilig tid :-)

Våryr

Men går eg øve engene, der himmelen e vid,

då sei te med - for hendene e tome,

då sei meg, onnekvinner i kornskurdens tid:

kim gir meg sitt hjerta så ein blome?

Kim gir meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,

så ein duft så  leke med meg øve kinnå.

Så eg på mine stiar mot forgjennelse og høst,

ikkje reddast for den ytterste grindå?

Falkeid/Ferlin

Krikkand besøker Gamlebyen. En liten og livlig krabat som "erter" de vanlige stokkendene. Den svinger rundt og kvitrer og piper, virkelig våryr. De grente vinterleie fastboende lar seg irritere over denne krabaten.

Mon tro om den egentlig prøver å flørte med en kvinnelige versjon, men jeg klarte ikke å finne den sist. Skal prøve igjen i morgen.

En enslig brunnakke var også på besøk i dammen. Var ikke mindre våryr enn krikkanden og hadde en skikkelig god sangstemme. Man kunne høre gjenlyden fra den på lang avstand.