Kunstnerisk frihet

I en artikkel på Akam.no i disse dager skrives det om "lover om forbud mot redigering av bilder".

Jeg er ganske enig i dette, for manipulering og fiksing av bilder har i den senere tid blitt tatt ut av proposjoner.

Etter min mening finnes det en masse uttrykk som er skapt av naturlige kameraforhold som lys, refleksjoner og skygger, som burde skape fundamentet i bildet. Jobben i "mørkerommet" etter at bildet er tatt må vel være prisgitt hver og enkelts kunnskap, evne og samvittighet.

Er det behov for å overpynte på modeller, bør man vel heller vurdere om modellen var det riktige valget. Er det for mye elementer som må fjernes i bildet, bør man vel vurdere å finne andre vinkler eller motiv.

For en tid tilbake siden var "HDR"-fotografering og overpynting en skikkelig hit på mange fotoforaer. Fint? Tja og ja. Naturlig? Nei. Greit? Sannelig om jeg vet... På en måte er det greit i det lys at det er helt tydelig manipulert og ingen stikker det under en stol. Men er totalforandringer på bakgrunner, forgrunner eller "støyete" elementer riktig hvis man ikke informerer? Etter min mening er jeg imot det.

Bare se på bildet jeg har lagt ved. Det tåler ikke dagens lys i farger og i sitt naturlige uttrykk pga bevegelsesuskarphet. Det er rett og slett slik at modellen har brutt nærgrensen på 50mm og fotografen kan ikke flytte seg bakover. Heldigvis for svart/hvitt-spaken og kontrast-knappen på redigeringsprogrammet! Endelig kan jeg kalle det kunst? Kanskje? Eller ikke per definisjon? Gutten blir i alle fall formidlet slik jeg ønsker. En blid, aktiv og sprudlende sjel.

Det var egentlig det jeg ønsket....

Farger

Høstfargene er i full gang med å etablere seg. Snart vil alle disse fantastiske fargene råtne bort. Best å benytte seg av sjansen nå!

Skal man "tulle" ekstra med fargene etter at bildet er tatt? Eller burde man godta bildet slik det er og la linsen og kameraet stå for resultatet? Sammen med lyset og de fargene som allerede er der...

Det er jo ekstra gøy da å jobbe i svart/hvitt syntes jeg... Det er kanskje enda mer bonus å leke seg med IR-filter. Og sepiafilmeffekter... og andre morsomme filtere. Egentlig er alle filtre montert på linsen gøy. De skaper effekt og skaper noe uventet. Det forteller i alle fall meg at det ikke lar seg gjøre å bare stole på det man ser med øyet. Alt kan se annerledes ut...

IR filtre er dyre, vanskelige å jobbe med og enkelte ganger lunefulle! Men så er de til gjengjeld fantastiske effektmakere og en fryd for kreativiteten.

Vidvinkel

Datoen er usikker, men en biltur en kveld rundt Børtevann ga meg en helt ny oppdagelse. Vidvinkelbilder krever skikkelig mye mer av meg enn det macrobilder gjør.

Lenge har macrobilder med tette utsnitt preget det jeg har tatt bilder av. Noe som gjør at også tilfeldigheter kan spille inn som elementer i bildene. På vidvinkelbilder lar det seg ikke gjøre i like stor grad, etter min mening. Her kreves mer av bildet. Uromomenter og forstyrrelser kan fort gi rotete inntrykk.

Grunnen til at jeg liker dette bildet selv er nettopp mangler på detaljer og enkelheten. Kun fire elementer, brygge, vann, skog og himmel gir bildet etter min mening et enkelt preg. Det gir meg også ro.

Oppstart

Fotofilosfien er ganske enkel. Turen må være mitt utgangspunkt, bildene blir hverken dårligere eller bedr

e avhengig av turene.

Det er en grunnleggende interresse for skogen og naturen som ga meg en interresse for foto også. Ved å oppdage en utrolig fotoglede ved å være ute i skogen, økte også interressen for fotografering og dokumentering.. Skogen fikk en helt annen

deltaljrikdom og en helt ny glede. Det ønsker jeg å bringe videre... Sønnen min ønsket å være i skogen å grille pølser og leke her om dagen; Da er jo en liten del arven allerede videreført.

Hva kom så først? Naturinterressen eller fotointerressen. Jeg tror det ble et dødt løp når jeg skulle vurdere disse opp mot hverandre. Jeg kan ikke tenke meg skogen uten kameraet på skulderen og jeg kan ikke tenke meg "store fotografiske resultater" uten en skikkelig god tur.

Hva er så "store fotografiske resultater"? Bildene mine er ikke en eneste stor "høydare", men jeg har hatt gleden av å ha mange gode stunder ute i skogen. Gleder skogen meg en dag, blir som oftes bildene mine påvirket av det. Jeg har gått noen runder med meg selv om definisjonen av et "godt" fotografi, og har jobbet meg igjennom mange "faser" innen fotograferingen. Det er mange som forsøker å definere hva et godt naturfoto er, med mer eller mindre hell. Jeg føler i alle fall at når skogen har gitt meg mye en dag, har jeg en god følelse for bildene også. Da gjør ikke så mye at bildene ikke er i topp teknisk kvalitet eller 100% gjennomtenkt. Og hva smak angår: Den får vel være opp til en enkelt.

For meg er da altså ikke "store fotografiske resultater" enbetydende med gode fotografier. Dermed er bildene mine videre unnskyldt:-) Men det er bare å kommentere og filosofere rundt de!!