Våryr

Men går eg øve engene, der himmelen e vid,

då sei te med - for hendene e tome,

då sei meg, onnekvinner i kornskurdens tid:

kim gir meg sitt hjerta så ein blome?

Kim gir meg sitt hjerta så ei glede og ein trøst,

så ein duft så  leke med meg øve kinnå.

Så eg på mine stiar mot forgjennelse og høst,

ikkje reddast for den ytterste grindå?

Falkeid/Ferlin

Krikkand besøker Gamlebyen. En liten og livlig krabat som "erter" de vanlige stokkendene. Den svinger rundt og kvitrer og piper, virkelig våryr. De grente vinterleie fastboende lar seg irritere over denne krabaten.

Mon tro om den egentlig prøver å flørte med en kvinnelige versjon, men jeg klarte ikke å finne den sist. Skal prøve igjen i morgen.

En enslig brunnakke var også på besøk i dammen. Var ikke mindre våryr enn krikkanden og hadde en skikkelig god sangstemme. Man kunne høre gjenlyden fra den på lang avstand.