NOVEMBER RAIN...

Når det regnet på det meste i Fredrikstad her om dagen var det faktisk et fantastisk lys å ta bilder i. Mens andre slet med vind, regn og kulde, var Erlend og jeg ute å tok noen skikkelig stemmningsfulle Fredrikstadbilder. Lyset var perfekt til tider. Regndråpene pisket mot linsen og stativet var lumsk å sette opp til tider, for det var mørkt og ulent enkelte steder.

Nå lærte vi at vi ikke skal følge mine ideer om "snarveier" gjennom skogen. Har ikke vi lært dette før, eller er det rett og slett glemt.

Flamingo

Når skal man slippe å gå på kompremisser mellom skarphet og støy i bildene?

Når vil det bli tilfredsstillende å kunne bruke noe høyere isopå bildene man tar, uten at det skal måtte gå utover ørsmå støykorn i bildets bakgrunn? Neimen om jeg vet. Kanskje om 10 år vil kameraet være godt nok på kanskje iso 800. Slik at det kan komme tilfredsstillende resultater ut av det. En kammerats filosofi er at ingenting annet enn iso 100 duger. Ja enig, men må vi alltid gå på kompremiss med oss selv, lys, kamera, vindforhold og stativforhold. Når skal vi slutte å tenke på at iso skal være et problem når vi så kommer hjem for å behandle de bilder som er tatt? Irriterende. Jeg ønsker meg kamera med perfekte isoforhold opp til i alle fall 1600, uten å måtte tenke på konsekvenser av dette hjemme. Når? Når kan vi vente oss det.

Canons 1D mk III har tatt dette blomsterbildet. Iso 640. Støy til de grader. Nesten skamløst og motbydelig, hvis jeg skal ta hardt i. Et så dyrt kamera, med vaklende egenskaper. Canon er kjent for å ta #kvantesprang" i ordet rette forstand når de lager nye versjoner. Og med det mener jeg at mellom kvanter i fysikken er det meget ørsmå forskjeller/lengder. Bildekvalitetsmessig er det fra mkII til mkIII ingenting å hente. 

5d mkII gjorde noe med bildestøy og bildekvalitet. Men det kun på grunn av at Canon mistet andel i markedet til konkurrenten Nikon, som da endelig hadde funnet opp fullformatsbrikker og kunne virkelig konkurrere på bildekvalitet. Nå ligger de helt likt, men jeg kan ikke kalle det på oppløpet, for det er ennå lenge igjen til det kan kalles tilfredsstillende. Jeg ønsker at jeg bare kunne sette høyere iso; få lettere tilgang på kortere lukkertider. Fange i de korte lukkertidene det behangelige lyset og de vakre skyggende som lange lukkertider gir, og ikke måtte slite med støy og blasse farger! Er man tvunget til å ta fram kjemikalier og forstørrerapparatet igjen?

Hei igjen. Det har blitt november og vinteren nærmer seg. Erlend og jeg har satt oss et mål denne høsten, nemlig å få tatt bilder av ville, frittvoksende blomster hver måned dette året. Startet bra, med noen illeluktende blomster i måndetskiftet oktober/november. Det gjenstår å se om de fortsetter å være tilstede i desember. 

Tenkte bare fram til det å glede seg over blomstene og fargene de gir, gjennom hele året. Og glede seg til fargene kalksten gir når det får stå i fred. 

50mm fanger også med 5D noen geniale farger og er det enkelste å jobbe med i ettetid. Måtte aldri 5D begynne å tulle seg med datamaskiner og oppdateringer. Den er en "keeper"!

50mm er jo genial allerede!