Lek i engen

Lek i engen.

To små rådyr (det vil si "en hjort" og en lillesøster som gjør det boren gjør) leker i engen. Ruller seg rundt der rådyrene har ligget å hvilt, utforsker gress og skogen. Oliver har en enestående interesse for naturen. Det er integrert i han. Fått det inn gjennom de fire først årene. Dyr, insekter, reptiler, fugler og fisker står på interesselisten. Nora bare dilter etter, dreper mark og kryp som Oliver samler inn.

Kontrasten i bildet er litt kunstig. Det vil si at det er testet ut noen effektfiltre i nye Aperture 3. Interessant program denne gangen, for filtrene er velgjennomtenkt. Gode og logiske i programmet. Mye av grønn-effekten og skyggene skyldes mye av at det er kveld på Rom. Solen har for lengst gått ned bak fjellet. ISO er på 400, men jeg har også stilt kamera på blenderprioritet som da gir ganske fritt spillerom i fotograferingen og vennlige farger og med mye skygger og kontrast. Det jeg syntes er best med bildet er modellene. De har roen, de har det gøy.

Endelig fikk jeg sett dem jeg også. De svarthalsede horndykkerene.

De er der med fire relativt små unger. Må bare oppfordre til at de får være i fred. Det er et yndet sted for disse krabatene siden Gamlebyen ikke har fisk i volgravene sine. De spiser små insekter og krepsdyr som lever i vannet og fisken konkurrerer med disse. Får håpe at de små ungene også starter opp med hekking her i byen også, så kan det bli mange flotte fugleopplevelser framover. Må bare nevne at Hornborgarsjøen i Sverige har opp mot 30 slike hekkende par.

Syriner utenfor hytta på Rom. Nå er den solgt. Trist. Mest på grunn av så mange minner derfra, men også på grunn av alt jeg nå går glipp av sammen med ungene mine der ute. Oppveksten der ute med Far og Mor (besteforeldrene) var fantastisk. Leken var så god der ute, fantasien var så uhemmet, kreativiteten fikk helt nye sider.

Takk for måten å bygge sandslott på

Takk for alle sukkererter, rabarbra, jordbær og moreller

Takk for klubbhuset som stod på engen

Takk for at vi fikk skremme småsøsknene til Richard og kusinene mine gang på gang

Takk for båtturer til nye øyer, strender og de alt for lange roturene hjem igjen

Nattbad, taksvaler, figurlek, olabiler, snøballkrig, solgule Donald

Takk for å få våkne tidlig til gressklipping fra Lorang

Takk for seilturene med Far og humoren til Mor

Skal jaggu meg savne solbrentheten og myggestikkene jeg fikk der ute også

RomPatrulien - med Jungelpatrulien i Fantomet som inspirasjon. En velsmurt og oppegående gruppe bestående av Richard og meg. Til nød kunne jentene bli med noen ganger, men det var kun på ikke-fult-så-hemmlige oppdrag.

Takk for alle de gangene vi fikk låse Madeleine, Charlotte, Julie og Helene inne på utedoen.

Og all kjeften vi fikk for det. (Hvis ikke vi fikk rømt til skogs da)

Takk for fisketurene med alle; Har til dags dato ikke tatt i en fisk. La meg fortsette med det.

Takk for å stå bak på jordfreseren til Far, og brødskivene med sukker på som vanket etterpå.

Takk for å våkne på hytta til nitimen

Tregeværer, gummibåter og surfebrettet.

Den store maurtua, Trollskogen, Hawaiistranda, fjellhylla inne i sundet og Myra.

Takk for haifinnen som ble laget til surfebrettet, den skremte mang en erfaren snekkekjører

Rom ga alt det. Sikkert og visst!

Jeg skjønner nå at den tristheten som svir mest er den tristheten over det man vet at man ikke får tilbake. Det man ikke får gjort får man ikke gjort, det er forsåvidt greit. Det man vet man går glipp av kan man takle. Det man savner på grunn av at det har vært der og nå er borte, er det verste. I disse dager er det flere ting på den listen. Mor er øverst på den listen.

Ugleskogen

At Oliver har sans for fugler, dyr og krypdyr er vel ingen hemlighet. Han simpelthen elsker å tasse rundt å utforske. Navn på fugler er gøy. Nå om dagen går det i forskjellige måkearter. Favorittene er krykkjer og hettemåker. Men gråmåker kan også gå an.

Her ser han etter ugler. Finner ikke så mange, men det er lett å la seg forveksle av noen våryre duer som sitter i trærne. Det må være deilig å kunne oppdage skogen og naturen slik han gjør. Se gjennom nye øyne.

Denne sommeren har vært litt mer aktiv innen foto enn de foregående. Først og fremst på grunn av at ungene begynner å bli større. De kan være med og de kan delta mer aktivt. Deilig og ikke minst gøy. Jeg kjenner at fugleinteressen som har lagt på hylla en stund kommer tilbake skritt for skritt. Ønsket om å komme nærmere, utforske og drømme litt om luft under vingene er der. Fugler har det meste. De har frihet, ansvar og gleder. De formidler det på en utmerket måte. Og de er lekne.

Hva annet kan man ønske seg?