Bevegelse

Blåveis-savnet melder seg.

Blåveiser i februar i 2008.

Testen fortsetter. Denne gangen mose fra taket.

De rare fargene, spesielt i laven som vokser på taket, skaper "bevegelse". Det rare er at linsen tegner helt av seg selv.

Neste fototur består i å forsøke å skape mer dybdeskarphet i bildene. Nå er det f0 og ganske lav ISO. Med den andre mellomringen som er litt større skal det i teorien bli litt mer dybdeskarphet å fokusere på. I dag har vi ca 0.5 mm å jobbe med! Det føles litt lite, og det føles også noen ganger at vinkelen på objektet har enormt å si. Man kan trygt si at linsen der er ganske ustabil. MEN GØY!!

50 mm leker med fargene... helt av selg selv.

Nå er linseprosjektet i gang. Erlend satte i gang ideen når han spurte om jeg kunne ta med en brukt rtg linse fra sykehuset. Hadde flaks og snublet over en med en gang.

Fikk limt på Erlends mellomring til stjernekikkerten og visp: En fullgod makrolinse.

F0.75, 50 mm, 5 cm nærgrense, utrolige farger og merkelige fortegninger. Utrolig skarp. Alt hva man kan ønske seg. Kun kreativiteten setter grensene!

Å som jeg ønsker at Apperture kunne ha layers som ett av verktøyene sine. Her kommer kremeksempelet: Sitter å jobber meget aktivt i levels. (Bildet til høyre). Er meget misfornøyd med resultatet, grønnstikket er overveldende og ødeleggende. Men jeg kan ikke bare fjerne det heller. Det påvirker blåfargen som jeg ønsker meg... Med levels OG layers hadde denne saken vært biff!

Må få tillegge at Apperture 3 har uovertruffen layers da... Utrolig fargestyring. Kan hente det meste fram her... Men med layers hadde dette vært fullkommet.

Svart hvitt duger greit. Selv med autoinnstillinger.

Men hvordan kan lille meg påvirke Apple til å lage Apperture med layers neste gang?

Høsten har kommet. Etter en lang rekke med vårens og sommerens begivenheter sitter vi igjen med bare farger igjen.

Derfor et svart/hvitt bilde denne gangen?

Ja hvorfor ikke. Høsten byr på grå dager også.

Lek i engen

Lek i engen.

To små rådyr (det vil si "en hjort" og en lillesøster som gjør det boren gjør) leker i engen. Ruller seg rundt der rådyrene har ligget å hvilt, utforsker gress og skogen. Oliver har en enestående interesse for naturen. Det er integrert i han. Fått det inn gjennom de fire først årene. Dyr, insekter, reptiler, fugler og fisker står på interesselisten. Nora bare dilter etter, dreper mark og kryp som Oliver samler inn.

Kontrasten i bildet er litt kunstig. Det vil si at det er testet ut noen effektfiltre i nye Aperture 3. Interessant program denne gangen, for filtrene er velgjennomtenkt. Gode og logiske i programmet. Mye av grønn-effekten og skyggene skyldes mye av at det er kveld på Rom. Solen har for lengst gått ned bak fjellet. ISO er på 400, men jeg har også stilt kamera på blenderprioritet som da gir ganske fritt spillerom i fotograferingen og vennlige farger og med mye skygger og kontrast. Det jeg syntes er best med bildet er modellene. De har roen, de har det gøy.

Endelig fikk jeg sett dem jeg også. De svarthalsede horndykkerene.

De er der med fire relativt små unger. Må bare oppfordre til at de får være i fred. Det er et yndet sted for disse krabatene siden Gamlebyen ikke har fisk i volgravene sine. De spiser små insekter og krepsdyr som lever i vannet og fisken konkurrerer med disse. Får håpe at de små ungene også starter opp med hekking her i byen også, så kan det bli mange flotte fugleopplevelser framover. Må bare nevne at Hornborgarsjøen i Sverige har opp mot 30 slike hekkende par.

Syriner utenfor hytta på Rom. Nå er den solgt. Trist. Mest på grunn av så mange minner derfra, men også på grunn av alt jeg nå går glipp av sammen med ungene mine der ute. Oppveksten der ute med Far og Mor (besteforeldrene) var fantastisk. Leken var så god der ute, fantasien var så uhemmet, kreativiteten fikk helt nye sider.

Takk for måten å bygge sandslott på

Takk for alle sukkererter, rabarbra, jordbær og moreller

Takk for klubbhuset som stod på engen

Takk for at vi fikk skremme småsøsknene til Richard og kusinene mine gang på gang

Takk for båtturer til nye øyer, strender og de alt for lange roturene hjem igjen

Nattbad, taksvaler, figurlek, olabiler, snøballkrig, solgule Donald

Takk for å få våkne tidlig til gressklipping fra Lorang

Takk for seilturene med Far og humoren til Mor

Skal jaggu meg savne solbrentheten og myggestikkene jeg fikk der ute også

RomPatrulien - med Jungelpatrulien i Fantomet som inspirasjon. En velsmurt og oppegående gruppe bestående av Richard og meg. Til nød kunne jentene bli med noen ganger, men det var kun på ikke-fult-så-hemmlige oppdrag.

Takk for alle de gangene vi fikk låse Madeleine, Charlotte, Julie og Helene inne på utedoen.

Og all kjeften vi fikk for det. (Hvis ikke vi fikk rømt til skogs da)

Takk for fisketurene med alle; Har til dags dato ikke tatt i en fisk. La meg fortsette med det.

Takk for å stå bak på jordfreseren til Far, og brødskivene med sukker på som vanket etterpå.

Takk for å våkne på hytta til nitimen

Tregeværer, gummibåter og surfebrettet.

Den store maurtua, Trollskogen, Hawaiistranda, fjellhylla inne i sundet og Myra.

Takk for haifinnen som ble laget til surfebrettet, den skremte mang en erfaren snekkekjører

Rom ga alt det. Sikkert og visst!

Jeg skjønner nå at den tristheten som svir mest er den tristheten over det man vet at man ikke får tilbake. Det man ikke får gjort får man ikke gjort, det er forsåvidt greit. Det man vet man går glipp av kan man takle. Det man savner på grunn av at det har vært der og nå er borte, er det verste. I disse dager er det flere ting på den listen. Mor er øverst på den listen.

Ugleskogen

At Oliver har sans for fugler, dyr og krypdyr er vel ingen hemlighet. Han simpelthen elsker å tasse rundt å utforske. Navn på fugler er gøy. Nå om dagen går det i forskjellige måkearter. Favorittene er krykkjer og hettemåker. Men gråmåker kan også gå an.

Her ser han etter ugler. Finner ikke så mange, men det er lett å la seg forveksle av noen våryre duer som sitter i trærne. Det må være deilig å kunne oppdage skogen og naturen slik han gjør. Se gjennom nye øyne.

Denne sommeren har vært litt mer aktiv innen foto enn de foregående. Først og fremst på grunn av at ungene begynner å bli større. De kan være med og de kan delta mer aktivt. Deilig og ikke minst gøy. Jeg kjenner at fugleinteressen som har lagt på hylla en stund kommer tilbake skritt for skritt. Ønsket om å komme nærmere, utforske og drømme litt om luft under vingene er der. Fugler har det meste. De har frihet, ansvar og gleder. De formidler det på en utmerket måte. Og de er lekne.

Hva annet kan man ønske seg?

I dag har det vært en rar dag.... En dag med stillstand, sorg, lettelse og dagligliv. Skal fortelle om dagliglivet. Oliver elsker fugler. Han elsker også dyr, reptiler, amfibier og insekter. Så det er veldig enkelt å tilfredsstille hans behov bare ved å se slike skapninger. Slike finner du i blomsterpotta på utsiden av huset. Men etterhvert vil man se noe mer enn bare mark og edderkopper.

I Fredrikstad er det ikke lett å etablere aktiviteter før klokken er tolv på en søndag. Ingenting er oppe før det, og når man da står opp klokken fem sammen med våkne barn, blir dagen og ventetiden lang. Ekstra lang i dag. Oliver ville egentlig bare være ute i skogen han, men det gikk ikke i dag. Så vi trålet Gamlebyen for ender, sothøner og spurver. Tilfredstillende nok, men jeg ønsket å se det hekkende paret med sorthalset horndykker. Dette var en serverdighet jeg ønsker å se, men fant ikke. Sjeldenheten viste seg ikke i dag. Kanskje en annen dag når ungene kommer frem. Henstiller at alle lar fugleparet være i fred...

Klokken tolv åpner Lunds hagesenter. Endelig. Det er lange timer å vente på en søndag hvor det meste står stille, unntatt barna. Her går livet videre. Uansett. Ikke tid til å sitte ned å undre seg over ting eller ha tålmodighet. Nå skal vel ikke jeg snakke om dette, for ikke heller jeg innehar så mye av de kvalitetene. Men litt mer enn barna mine har jeg...

Når det gjelder Lunds hagesenter er jeg ikke helt sikker på om jeg liker det lenger eller ikke. Jeg dras i to retnininger her. Det har blitt enormt med lekeapparater her. Alt for mye, hvis den ene hjernehalvdelen min skal snakke. Barna mister fokus på gårdsdyrene og fuglene som er her. Og hele stedet blir en lekepark. Synd, for det er tilgangen på dyr og fugler som dette vi trenger. Men er dagen slik som i dag, var det bare deilig å la ungene boltre seg i sklier og sandkasser. Jeg trengte det..

Hornborgarsjøen

Hornborgarsjøen i april er et skue jeg ikke glemmer så veldig lett. Tranedansen som pågår der under mars og aprildagene er et stort tilskudd til fulgeinterressen og et utrolig påfyll til videre dyrkning av naturfoto.

Det er nok ikke bare fuglefotograferingen som gjør denne opplevelsen minnerik. Det er hele turen, landskapet, menneskene og miljøet som gjør denne opplevelsen til noe ekstra.

Når det gjelder landskapet er det noe av det fineste som finnes. Et perfekt våtmarksområde, med majestiske trær som klynger seg nok til å bli fotografert. Kulturlandskap som bare tar pusten fra en. Snirklete veier og stier rundt om i hele området.

Riktignok er det i innlandet så våren har ikke helt funnet veien hit. Nattefrost og kulde er ennå tidvis og stedvis til stede. Men på en annen side så hadde jeg nok gjort svenske av meg hvis jeg hadde opplevd dette stedet i mai.

Det er noen ting jeg lærte, som jeg ikke gjør igjen:

1) Glemmer penger til hytteleie. Den tok ikke kort og skal selvfølgelig ikke ta kort heller. Det er da også langt til nærmeste minibank.

2) Ei glemmer man mat og kommer sent frem til stedet vi skal bo. Vi kjørte hele tiden rundt i god tro om at mat er enkelt å få tak i når vi kommer fram. Det er ikke tilfelle så sent på kvelden. Sverige stenger også....

Ellers var innkvarteringen perfekt. Jeg må bare få reklamere: www.hornborgasjon.com

La meg utdype: Moderne, store og velholdte hytter med fint bad, stor stue og soverom. Perfekt beliggenhet i nærheten av sjøen og det vernede området. Eierene var både behjelpelige og meget lokalkunnskapsrike. Som førstegangsbesøkende var jeg heldig. Og enda mer heldig at jeg neste år få tre netter til på dette fantasiske stedet.

Interessert? Bare spør eller skriv kommentar. Klikk dere også inn på Hornborga kommunes hjemmesider

Dere som ønsker å dra: Vær tidlig ute med å booke og bare gled dere!

Endelig er hoggormen tilbake på Gjetøya.
Det har nå vært to hele år uten så mye som en orm der ute.

Tidvis har denne ventetiden gjort øya ganske kjedelig å være trofast bruker av. Det er mange ganger jeg har lurt på hva som nå skal være attraksjonen der ute. Fuglene og fuglelivet er fortsatt på hell. Blomster har vært kun et vårfenomen og dyr er det fint lite av. I dag var det kun et par gravender, noen måkepar, litt ærfugl og et par kråker som sto for livet der ute. Hva har skjedd med det yrende livet av tjeld, terner og gås, samt svaner og dykkere?

Men endelig viste øya fram to ormer igjen. Våren er reddet! Jeg skal ut igjen på fredag. Det er helt sikkert! Jeg lot ormen være i fred denne gangen. De var ganske sky og var ikke fotografvant. Jeg ble nok sett på som et ganske forstyrrende element. Og det er det siste jeg vil. Nå får jeg håpe at turgåere, båtfolk og brukere av denne øya lar ormen være i fred.

Det er et sunnhetstegn at de er tilbake. Det sier litt om at matgrunnlaget til ormen er på tilbakekomst og at de igjen trives i røysa der de bor. Sist hadde vandaler stikket feiekoster og kastet sten på disse sårbare krypene. Og jeg henstiller alle til å ikke følge det eksempelet.

Gjetøya har vært gjenstand for sykluser, opp og nedturer når det gjelder dyre -og sjøliv. Når tang og tare i sjøkanten tar seg opp tar det ikke lange stunden før livet på land går samme veien. Fuglelivet går da også opp. Nå har det vært noen "triste" år, sett med tang sine øyne. Mens i dag så jeg litt mer klart vann, mer tang og mye skjell. Jeg krysser fingrene! Satser på at fuglelivet er tilbake når 800mm telelinse er kjøpt inn om en stund. Gleder meg.